Vaksinering og pakkelister

Avreisedato for Uganda(6.juli) nærmer seg med stormskritt, så i dag var det tid for vaksinasjon. Merkelig nok har jeg aldri hatt sprøyteskrekk, derimot har jeg syntes det har vært litt spennende med vaksinasjon og dermed gikk de to stikkene veldig bra. Etter en tur innom apoteket for å kjøpe malariatabletter, tok vi en drikkevaksine, og så var det meste av helseforberedelsene i boks.

Malariatabletter. Fikk streng beskjed av Linn om å skrive at det var hun som hadde tatt bildet, i tillegg til å linke til bloggen hennes. Så: fotograf er Linn Save og bloggen hennes finner du her.

Men billig er det ikke! Vaksineutgifter for fire personer tilsvarer mer enn hva jeg betalte for en toukers tur med fly og leilighet i Alcudia. Men det er jo en investering, for jeg vil ikke ende opp med malaria heller. I tillegg gjelder sprøyte- og drikkevaksinene i flere år, så da slipper jeg å ta nye før backpackerturen jeg skal på i oktober.

Nå har vi nettopp jobbet litt med pakkelistene. Mens jeg sitter og funderer på om det er best å ta med jogge- eller tursko, ramser lillesøster Linn fornøyd opp punktene under toalettsaker. Den startet slik: foundation, solpudder, concealer, maskara, eyeliner, øyenskygge... Dette førte til noen relativt rare blikk fra oss andre, særlig mamma, som egentlig aldri har brukt sminke. Linn forsvarte seg tappert: ”Vi skal jo i bryllup da!”. Sant nok, vi skal i bryllup. ”Men det er jo Afrika, du kan jo i hvert fall droppe solpudder og foundation”, prøvde jeg meg, og mamma nikket enig. Men mitt lille motargument nyttet lite, Linn er fortsatt fast bestemt på å ha med seg hele sminkekofferten sin. Selv har jeg også innsett at det kanskje kan være greit med noe sminke, selv om det bare er Uganda. Så du skal ikke se bort i fra at også jeg pakker med meg en liten sminkepung, bare bittelitt mindre enn den Linn kommer til å ta med seg.

Hva nå?

Jeg er ferdig med 13 års skolegang. 13 år med slit, klaging, men også 13 år med gode venner og fantastiske opplevelser.

Sammen med gleden over å være ferdig og at en ny epoke i livet starter, sniker også vemodet seg innpå. Jeg skal aldri mer gå gjennom Lillestrøms murkledde ganger, i hvert fall ikke som elev. Og jeg kommer til å savne alle de fantastiske menneskene jeg har møtt. Kanskje vil jeg også savne tryggheten. For nå er ALT opp til meg. Hva skal jeg gjøre nå?

Jeg aner fortsatt ikke hva jeg skal bli, men har i hvert fall bestemt meg for å gå et år på folkehøyskole. Valget falt til slutt på Nordhordland, med linja Global Extreme. Jeg gleder meg utrolig, både til å møte nye mennesker, flytte fra barndomshjemmet(noe som selvfølgelig også er litt skummelt), reise til andre siden av jorda, og utfordre meg selv både fysisk og psykisk. Så herved gjøres denne bloggen om fra skoleblogg, til en blogg om mitt år på Nordhordland folkehøyskole. Så kan venner og familie (og andre som av en eller annen grunn kunne være interessert) følge meg i skoleåret som venter.

Men så har det seg sånn da, at jeg også skal til Uganda i sommer. Og ikke bare det, vi skal i bryllup i Uganda. Og det ville jo nesten være dårlig gjort å ikke skrive om den turen her på bloggen. Så før jeg reiser til Bergen, vil jeg prøve å oppdatere dere med tekst og bilder fra Uganda. Med et forbehold: at jeg får tak i pc med nettilgang i løpet av turen. Hvis ikke blir det nok uansett en oppsummering når jeg kommer hjem :)

God sommer!