Dagens oppfordring

Det finnes dager jeg kan bli utrolig deppa og lei. Jeg klager, syter og synes synd på med selv; enten er det for varmt, og er det ikke det, er det så kaldt at jeg holder på å "fryse i hjel" (selvfølgelig er dette en stor overdrivelse, men jeg pleier allikevel å si det). I andre tilfeller kan det være så enkelt som at det er for mye lekser eller at jeg ikke rakk å dra på butikken for å kjøpe skoene jeg hadde holdt av på Bianco. Eller så slenger jeg ut noen stygge fraser fordi jeg slo lilletåa mi i dørstokken.

Men har jeg egentlig en grunn til å klage på grunn av sånne småting? Jeg har haugevis av klær å ha på meg om det er kaldt og jeg har tilgang på vann døgnet rundt selv de varmeste dagene. Leksene får jeg alltids tid til å gjøre og om jeg ikke får kjøpt akkurat de skoene, er det jo ikke krise, for jeg har faktisk flere nesten helt like par som venter på meg hjemme i gangen. Og om den lilletåa mot formodning en gang skulle få seg en liten knekk, er ikke legevakta mer enn en 10 minutters kjøretur unna.

I løpet av den tiden du bruker på å lese dette blogginlegget, finnes det andre som opplever ting som er langt verre enn alle de tingene jeg nevnte over. Kanskje de mister en de står nær, sulter, får vite at de har en uhelbredelig sykdom eller ligger ute på gata og ikke vet hvor de skal gjøre av seg.

Og nå snakker jeg ikke bare om tilstandene i fattige land i Afrika, men også her hjemme i Norge. Det er faktisk mange nordmenn som sliter med for eksempel depresjoner og angst eller en voldelig kjæreste. Og mye mer. Og er det noen som bør tas vare på, så er det dem. Og da må vi andre som egentlig ikke har det så verst, være der for dem.

Så neste gang du blir opprørt over en ubetydelig filleting, tenk deg om en gang til(jeg lover å gjøre det selv), er dette virkelig så ille? For tross alt, det kunne vært mye verre.

5 fine ting

Nå i disse mørketider, kan vinterdepresjonen fort komme snikende. Jula, som man i november kunne se fram til, er forbi, og det som venter er kun en kald og mørk februar. Derfor blogger jeg i dag om fem fine ting – fem ting som lyser opp hverdagen min og gjør at vinteren ikke blir like trist og mørk som den ellers kunne blitt. Kanskje du lar deg friste?

1) Hva er vel en vinter uten snø?
I flere uker har det nå gradvis kommet mer snø, og mange er misfornøyde og klager. Den det er langt i fra så ille med snø som de skal ha det til. Ville du heller hatt regn kanskje? Ikke bare er det bedre enn regn, men snøen lyser også opp en mørkere hverdag, bokstavelig talt. Med snø utenfor vinduene, ser det i hvert fall koselig ut ute. Og kler du på deg nok, nesten garanterer jeg at en tur ut bare vil gjøre deg gladere, det har jeg selv erfart, da jeg er så heldig å ha en hund, som egentlig burde vært nevnt som et eget punkt. Men siden jeg har dedikert et helt blogginnlegg til henne tidligere, nøyer jeg meg med å skvise henne inn under dette punktet. Jeg vil bare si, at er det noen som bør få æren for å ha fått meg ut i kulda nå i januar, så er det henne: creds to Ronja!

2) Skikjøring
I tillegg til å lyse opp, åpner også snøen for mange aktiviteter som vi kan se langt etter om sommeren, når det er 20 plussgrader og sola steiker som verst. En av disse tingene er skikjøring. Jeg som bor i Lørenskog, er heldig, og har flere fine skianlegg i nærheten, blant annet Tryvann og Varingskollen. Så kom deg ut, spenn på ski eller snowboard og sett utfor i fantastisk løssnø.

3) Drømmen om varmere strøk
Er du ikke noen stor fan av skikjøring, kan du jo gjøre den neste fine tingen, nemlig reise til varmere strøk, om lommeboka tillater det da. Og har man ikke råd, er det ikke noe i veien for å drømme seg bort. Det er gratis, så lenge du ikke faller for fristelsen å reise en tur allikevel da. Har du penger, men ikke mulighet til å reise nå i vinter, kan du jo reise til sommeren. Da har man også noe å glede seg til lagt fram i tid. Jeg, som det klimamonsteret jeg er(men ikke har lyst til å være), har gjort alle tre tingene allerede; jeg har drømt meg bort på reisemesse i Lillestrøm, i vinterferien reiser jeg til Sharm el Sheik, samtidig som turen til Alcudia i sommerferien allerede er bestilt via ticket.

4) Peis, boller og kakao – en fantastisk sammensetning
Og når det er som verst ute, med 20 minusgrader og skikkelig snøstorm, hva er vel en bedre enn å sette seg foran peisen med et pledd over fanget, kakao i den ene hånda og en bolle i den andre? Og stenge ute alle tanker om at du skulle trent, vært ute, gjort ditt og datt. Noen ganger må det også være lov å kose seg!
Her er oppskrift på nydelige boller, en fin trøst de mørkeste vinterkveldene:

500g hvetemel

100g sukker

1/2 ts kardemomme

1/2 ts bakepulver

100g smør

50g gjær

3 dl melk

egg til pensling

Stekes i stekeovn på 225 grader i 12-15 minutter.

Fremgangsmåte
Bland mel, sukker, kardemumme og bakepulver i en bolle. Smuldre i smøret. Rør gjæren ut i lunken melk og rør alt til en jevn deig. La deigen heve til dobbel størrelse, elt den på bordet og del den deretter opp i ca 16 stykker som du ruller ut. Sett bollene på bakepapir på en stekeplate og etterhev i ca 20 minutter.

Pensle med sammenvispet egg og stek bollene.

5) Venner og film
Og når vi først er inne på ting som gjøres innendørs og innebærer stillesitting, passer den siste fine tingen bra: Du tar en ledig stue med tv og dvd-spiller, tilsetter gode venner, blander inn litt snacks – og vips, så har du den perfekte filmkveld. Hva er vel bedre for å lysne opp et mørkt sinn? Ingen spennende dvd-er? Kom dere ut på kino da vel. Nyåret er fullt av kommende kinofilmer, se bare her.

Mitt budskap til verden

På bloggen sin utfordrer Thomas Moen(link til bloggposten hans her) alle bloggere til å skrive et budskap på hånda si, ta et bilde, legge det ut på bloggen sin og legge en link til innlegget i kommentarfeltet hans.

Jeg har gjort det, og oppfordrer DEG til å gjøre det samme!

Mitt budskap:

Mikronovelle

I dag har jeg prøvd meg på sjangeren mikronovelle - å fortelle en historie med seks ord. En morsom, men ganske krevende sjanger.
Vet ikke helt hvord fornøyd jeg er med resultatet, du får dømme selv :)

Reis vekk. Opplev. Utforsk. Nyt. Lev.

Motorvei. Stort krasj. Stillhet, så kaos.

En hund, min bestevenn. Stort savn.

Hjertebank, vondt i magen. Jeg besto!

Sove, spise, skole, jobb. Dårlig tid.

Virkelighetsfjernsyn for enhver smak

Reality-tv, i Store Norske Leksikon definert som virkelighetsfjernsyn. Ja, hva skal man si(eller i denne sammenhengen, skrive)? Det aller første som detter ned i hodet mitt når jeg hører Reality-TV er Paradise Hotel . Deretter tenker jeg på 71 grader nord. Bare se på bildene så skjønner du hvor to vidt forskjellige serier dette er, noe som også kan vise hvor bred reality-sjangeren er.

I Norge startet det hele i 1999 med Big Brother(klikk her for et forslag til en litt annen Big Brother-versjon) og Robinson. Jeg er faktisk en av dem som aldri fulgte med på Big Brother, og det kan jeg si med hånden på hjertet. Skjønte aldri helt hva poenget var med å stenge en gjeng mennesker inne i et hus og stemme ut en og en.

Derimot skal jeg ikke nekte for at jeg ikke så på reality-tv. Jeg fulgte intenst med på cat-fightene i Top Model og det ble noen timer foran skjermen med Ungkaren(som ofte forble ungkar) + noen få episoder av en og annen Robinson-sesong.

Men det første programmet jeg virkelig ble opphengt i var Idol. Jeg hadde en skikkelig crush på idol-David(flaut) i første sesong og ble umåtelig skuffet da det var Kurt som vant. I ettertid ser jeg at han muligens var den beste vinneren. Sesong to var jeg også en ivrig tilhenger, men da sesong tre kom, bestemte jeg meg for å droppe hele programmet. Slik gikk det ikke, og innen innen finalen var jeg også dette året hekta. Idag husker jeg ikke en gang hvem vinnerne var.

Man kan nekte så mye man vil, men innerst inne er det ett eller annet som fenger oss når det gjelder reality-tv. For enten du liker å se spennende naturopplevelser, brune unge mennesker som drikker seg dritings og hopper til køys med hverandre, kjendiser som danser eller romantikk på norske gårder, finnes det garantert et reality-program for akkurat deg.

"Kongo-sakens" liv i bloggverdenen

"Kongo-saken", med Tjostolv Moland og Joshua French i spissen har preget mange avisforsider den siste tiden. Men det er ikke bare aviser som Aftenposten, VG og Dagbladet du kan lese om denne saken. Også bloggerne engasjerer seg sterkt. Det er ikke få bloggere som har et innlegg som omhandler det som skjedde i Kongo, og etter å ha gjort litt research, fant jeg både det ene og det andre.

De som ønsker relevant info om hvordan ting egentlig fungerer i Kongo, bør klikke seg innom bloggen til Christin Oldebråten. Hun har bodd på grensen til Kongo i flere år, og skrevet et innlegg som omhandler saken i Kongo og Kongos kultur, rettsystem med mer. Innlegget blir oppdatert etter hvert som media skriver om saken og andre kommer med relevante kommentarer på bloggen hennes.

Det å lese blogger i tillegg til det de tradisjonelle mediene skriver, kan ofte gi et litt annet syn på saken, da tradisjonelle medier kan ha en tendens til å dekke slike saker litt for ensidig. (Også «Børgeking» påpeker dette i et blogginnlegg om kongo-saken.) Kanskje kan det å lese et par velskrevne blogginnlegg om en sak, endre ditt synspunkt på det hele?

Hunden - menneskets beste venn

Helt siden jeg som baby ble lagt ned på gulvet ved siden av valpen til mine besteforeldre, har jeg vært et hundemenneske. Jeg har hele livet ønsket meg en egen hund, og mamma har blitt utsatt for masing i det uendelige. Den kunne blant annet lyde slik som dette: «Mamma, kan ikke vi få oss hund?», «Mamma, om vi får oss hund, kan jeg ha ansvaret for å gå tur med den hver dag! Jeg kan også støvsuge TO ganger daglig om det blir nødvendig!». Ettersom jeg ble eldre, ga jeg opp, og fant meg i at jeg ble nødt til å vente til jeg bestemte helt selv. Men min lillesøster fortsatte der jeg slapp, og til slutt ga mamma etter, innerst inne ønsket også hun seg en liten hund!

I mai i år kom den etterlengtede valpen inn i huset og gjett om jeg var glad! Nå hadde jeg endelig fått min egen hund, nemlig lille Ronja(som egentlig ikke er så liten lenger).

Ronja er et av de skjønneste vesenene på fire bein og hun bringer stadig fram latter i huset.
Tenk deg når du er litt deppa, kommer inn gjennom inngangsdøra og blir møtt av en hund som roper ”Hurra! Så glad jeg er for å se deg!” med hele kroppen – dagen blir straks mye bedre av det. En hund vil aldri dømme deg for hvordan du ser ut, og den vil alltid være der for deg. Og det er så utrolig mye morsomt man kan gjøre sammen! Ikke bare gå lange turer i skog og mark, men trene på alle mulige triks, drive med spor og agility. Ronja er veldig lettlært, og kan allerede sitte bamse, vinke, high five, gi labb, rull rundt, i tillegg til en del standard lydighet(sitt, bli osv.)
Her ser du et bilde av Ronja som vinker:



Det er også bevist at en hund er bra for helsa. Ikke få ganger har jeg lest om personer med fysiske eller psykiske lidelser som har fått livet snudd til det bedre ved hjelp av en hund.

Som nybakt hundeeier er jeg nå blitt en ivrig leser av hundelitteratur og bladet Vi med Hund. Senest i forrige uke leste jeg i dette bladet om en jente med anoreksi, som ved hjelp av en Schæfervalp er på god vei til å vinne over sykdommen. Når jeg leser slike saker, blir hengivenheten min til dette vakre dyret bare enda større., og jeg er ikke i tvil: hunden er menneskets beste venn!

Vil du lese mer om hunder, klikk deg også innom bloggen til Anniken, som også er redaktør i Vi med Hund.

Mitt første (stortings)valg

Da er valget over for denne gang og det er fire år til vi igjen(i forbindelse med stortingsvalget vel og merke) blir dynket med sukkertøy og ballonger, løfter og, om mediene har hellet med seg, noen intriger. Mange mener selve valgkampen har vært for lang, noe jeg tidligere har vært enig i. Men i år synes jeg det var akkurat passe, for da rakk jeg å komme meg inn det hele.

For nå har det seg sånn at jeg alltid har vært en av dem som var mindre interessert i politikk(for å si det mildt). Men så kom året 2009, jeg ble myndig og fikk stemmerett, og da var det bare å hive seg rundt og sette seg inn i sirkuset. For ikke snakk om at jeg skulle bli en av sofavelgerne!

Men hvem skulle jeg egentlig stemme på? Satse på fire nye år med AP eller en borgerlig regjering med Høyre i spissen? «Stem hva du vil, bare ikke Frp» var rådet jeg hadde fått av de som hadde peiling, og det var et råd jeg holdt meg til hele veien, å stemme Frp var utelukket. Allikevel var ikke dette så lett for den uerfarne velgeren som jeg er.

Dagene gikk, alle slags valgomater ble prøvd ut, valgdebatter på NRK og TV2 ble fulgt og søndag kveld hadde jeg tatt det vanskelige valget og var klar for å utføre min borgerplikt. Jeg hadde kommet meg helt inn i stemmeavlukket, da det plutselig slo meg: «Hvordan gjør jeg egentlig dette her? Tenk om jeg gjør noe feil?!» Alle stemmesedlene hyllet seg rundt meg og jeg ble et lite øyeblikk overveldet og begynte å lure på om jeg i det hele tatt det valget jeg burde. Men, jeg tok meg sammen, plukket ut valgt stemmeseddel, satset på at jeg sikkert ikke trengte å krysse av noe navn, gikk ut og fikk den stemplet. Den ble sluppet ned i valgboksen og det var ingen vei tilbake.

Jeg hadde stemt for første gang, og nå kunne jeg dra hjem og sette meg i sofaen med god samvittighet :o)

Den ordentlige valgdagen kom, etterfulgt av valgnatten som jeg sov meg i gjennom, og på vei til bussen idag morges tittet jeg ned i postkassa for å møte en glisende Jens Stoltenberg som er klar for fire nye år som statsminister. Vel framme på skolen utforsket jeg VG Nett og Dagbladet som bugnet med saker om et Venstre som ikke lenger har en plass på Stortinget og Høybråten og Jensen som beskylder Høyre og Venstre for at det ikke ble et borgerlig flertall. Nå følger tiden da de regjerende partiene skal bli enige, og som alltid blir det spennende å se om de klarer å holde det de har lovet.

Da vil jeg avslutte dette innlegget med å gratulere de rød-grønne med et godt valg og ønske dem lykke til de fire neste årene!

Hei hei!

Ja, da har også jeg opprettet en blogg. Det hadde i hvertfall ikke jeg trodd for noen uker siden. Men nå sitter jeg her da, og skal prøve å underholde deg med små, og litt større innlegg.

Så da sier jeg bare: Velkommen til min blogg!