Endelig var det tid for det ordentlige bryllupet. Som brudepiker måtte vi opp klokken sju og dra til leiligheten til Arne som i dag fungerte som salong. Der fikk vi fikset hår og sminke – og for at en ting skal være klart: ugandiske frisører kan ingen av delene på lyshudete jenter. Da jeg så de brukte solpudder som foundation på Linn, sa jeg klart i fra at jeg kunne sminke huden min selv. Trenger ikke se ut som om du har lekt med mammas sminkekoffert for første gang når du snart er nitten og skal være brudepike altså! Håret fikk jeg dessverre ikke gjort noe med, så det måtte bare være sånn som det var satt opp. Forfra var det greit, men bakfra så det ut som om det ikke var vasket på flere uker (har i skrivende stund(tirsdag 13.juli) enda ikke fått ut all oljen).
Ferdigstelte, var det tid for photoshoot, før vi kjørte til kirka i Mercedeser pyntet med røde bånd og sløyfer. Når man feirer bryllup i Uganda, sparer man ikke på noe! Vielsen i kirka var mer spennende enn en norsk vielse, men det kan ha mye å gjøre med at presten var av den skøyeraktige typen. Da vielsen var ferdig, ble det mer smiling og oppstilling, denne gangen også med brudgommen.
Etter noe som føltes som flere timer, ankom vi festplassen – og det var utrolig! Vi gikk nedover en hvit løper som var rullet ut på gresset, ledninger med lys hang over og rundt oss, gjestene satt på forskjellige bord pyntet med blomster og lys og i midten var hedersbordet, der brud og brudgom skulle sitte med sine nærmeste. Rundt oss danset profesjonelle afrikanske dansere, noen spilte på trommer, og noen sang – det hele var en fantastisk opplevelse.
Da alle var på plass, ble det mat drikke, dessert og kake, pluss en del små taler innimellom. Da mørket senket seg, kom musikken på og det ble masse dansing. Dessverre ble det hele tidlig avsluttet, vi dro klokka ti, og var da noen av de siste som var igjen. Men alt i alt var det en fantastisk dag! 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar