Noen bilder fra gårsdagen

Vi hadde faktisk fint vær igår, og da er det rett ut å nyte sola :)

Her er Nordgaard, der jeg bor

Vestgaard

Underholdning og vafler på Cafe Kaktus:
Kjempemange flinke folk opptrådte med sang, musikk og rapping.

Oda i front, fra venstre: Torstein, Maria, Karoline, Connie og Pål.

Senere på kvelden gikk vi ned i stua til Nordgaard, der vi spilte Mafia. Her "sover" Torstein og Karoline:

Pannekaker - i 5 versjoner

Idag har vi hatt en litt mer vanlig skoledag, der vi sånn ca har fulgt timeplanen. Etter frokost og morgensamling(og litt øving til innslag vi skal ha for foreldrene på åpningsfesten) møtte vi opp i klasserommene. Der fikk vi utdelt årsplan av Steinar. Det ser ut til at vi skal gjøre SINNSYKT mye kult i tillegg til langturen! Vi skal lære mye om andre kulturer, drive med masse forskjellige aktiviteter(f.eks: klatring, terrengsykling og kano) og ha en del matlaging. Vi skal også ha psykologi, og Johannes, som er læreren vår i det faget, var innom klassen en tur og snakket litt med oss. Etter lunsj, hadde vi vår første time med internasjonal mat, og vi startet enkelt - med pannekaker. Vi lagde 5 forskjellige varianter: franske, amerikanske, med potet, eple og ost. Morsomt å prøve noe annet en helt vanlige pannekaker :)

Før middag rakk vi en kjapp tur i styrkerommet - veldig deilig å ha det på skolen. I kveld er "Kaktus Cafe" åpen, der de skal selge vafler og ha "åpen scene"(der elevene selv kan vise fram et musikalsk talent). Blir koselig!

Fjelltur og internatliv

Idag har vi vært på fjelltur! Vi tok fløybanen opp på Fløyen og gikk en times tid. Der skilte vi lag - de som ville gå ned igjen, og de som ville gå den lange turen. Det var veldig mange som snudde pga regnet, men vi var fortsatt en del som fortsatte, og været bedret seg :) Vi gikk over "Vidden", til Ulriken, før vi gikk ned igjen til Bergen. Det var en lang og til tider slitsom tur, men veldig gøy! Og den følelsen man får når man er ferdig og kan sette seg ned, veier opp for omtrent hva som helst :o)

Noen bilder fra turen:

Etter en deilig dusj og god middag, møttes noen av oss på rommet vårt, der vi lagde dørskilt til rommene våre.

Fordelen med tremannsrom, er at det er mye større gulvplass, derfor blir rom 101 et veldig fint møtested, og istad spiste vi kveldsmat her inne:

Oppdatering

Noen dager siden jeg har skrevet nå, så her kommer en oppdatering fra de siste dagene:

24.08.2010
Startet dagen med morgensamling, der den ene læreren hadde ordet og sa noen fornuftige ting. Dette skal vi ha hver dag. Deretter var det teambuilding! Vi ble delt opp i lag med folk vi ikke kjente fra før, og fikk mange forskjellige og morsomme oppgaver, bl.a.: å lage en skulptur med tema omsorg, dikte en sangom folkehøgskolen og teambuilding pluss mange flere morsomme ting.

Etter middag spilte vi volleyball – nå er jeg veldig dårlig, men om vi fortsetter å spille så mye som vi har gjort de siste dagene, blir jeg forhåpentligvis bedre. Avsluttet dagen med Alias og Grey’s Anatomy i tv-stua.

25.08.2010
Først på dagen fikk vi masse informasjon om forskjellige rutiner ved skolen. Etter lunsj var det korridormøte, der vi møtte alle i korridoren, og gjorde oss klare for dagens konkurranse: volleyballturnering! Her handler mye også om kreativitet, så vi tok undertøyet utenpå klærne og tegnet på bart - og kalte oss for bartelaget :) Lagde også heiarop, og vant neeesten heiagjengkonkurransen.

Senere på kvelden dro vi hjem til læreren vår Steinar, for å spise pizza, kose oss og bli bedre kjent. Vi fikk kart, og klarte jammen å komme fram helt på egen hånd! Kvelden ble veldig koselig, både lærer og de andre i klassen er kjempehyggelige - jeg må bare si det igjen: jeg er helt sikker på at dette blir et supert år, med en super reise i oktober/november!

Bilder fra rommet

Nå er jeg tilbake på rommet etter "åpningsfesten". Lærerne sto for veldig morsom underholdning (som bl.a. innebar spilling på sag, aerobic og diverse andre sang- og danseinnslag). Deretter gikk vi til dagligstuen der vi spiste god kake og spilte Alias.

Her er noen bilder fra rommet (bilder fra uteområdet kommer en annen dag):

Vel framme

Da er jeg på plass på Nordhordland Folkehøgskole! Søndag kjørte vi omtrent hele dagen, gjennom strålende sol, høljende regn og tåke. Hadde et par stopp underveis og i Voss fant vi et vandrerhjem vi overnattet på. Igår morgens bar turen videre mot Bergen. Der spiste vi lunsj, ruslet rundt og slo i hjel litt tid, før vi satte i gang med aller siste etappe - veien mot Frekhaug. Kjente det knøt seg litt i magen de siste meterne før vi ankom skolen, og jeg tenkte "hva i all verden er det jeg driver med?"

Men så fort jeg fikk nøkkelen til rommet ble det hele mye bedre :) De som tok meg i mot var veldig hyggelige, og rommet var stort og fint. Jeg bor på tremannsrom, og romvenninnene mine kom litt senere på dagen, de er begge veldig hyggelige de også - som alle andre her.

Det ble ikke så mye søvn i natt, er omtrent alltid sånn første natta på et nytt sted, og senga her er heller ikke så mye å skryte av. Men jeg venner meg nok til den :)

Idag har vi møtt læreren og resten av klassen - virker som en kjempekul gjeng! Nå er jeg helt sikker på at vi kommer til å få et kjempebra år sammen! Vi har fått timeplan, og skal gjennom fag som bevegelse, interkulturell forståelse og internasjonal mat - pluss mye mer.
Omvisning har det også blitt, og vi var en tur på Kiwi, som ligger 5-10 minutters gange fra skolen. Og gjett hva jeg kjøpte(for første gang i mitt liv)? Vaskepulver! Her er det ingen mamma man kan gi skittentøyet til, så det er bare å lære seg å vaske klær selv.

Nå skal jeg ut og spille volleyball, før det senere i kveld er en intern åpningsfest for elever og ansatte :-)

(Selv om jeg har det veldig fint her, savner jeg selvfølgelig også dere der hjemme!)

Jeg er kanskje verdens dårligste blogger...

...for nå er det gått veeeeldig lang tid siden jeg sist skrev noe her. Jeg kan jo skylde på at det har skjedd veldig mye, men jeg har heller ikke prioritert bloggskriving noe særlig. Hadde store planer om å skrive et reflektert innlegg etter at jeg kom hjem fra Uganda, noe som aldri ble noe av. Men imorgen retter jeg snuta vestover, mot Frekhaug og Nordhordland folkehøyskole, så jeg skal prøve å bli litt flinkere.

Litt om hva de siste ukene har gått med til:
Bare litt over en uke etter at jeg kom hjem fra Uganda, dro jeg på jentetur til Alcudia, Mallorca, med fire fantastiske jenter: Madiken, Maiken, Hanne og Renate. Vi hadde to utrolig fine uker sammen, med mange morsomme opplevelser.

Jeg kom hjem for under en uke siden, så den siste uka har ting gått i ett. Ikke bare har jeg hatt mye jeg skulle pakke, kjøpe inn og fikse, men jeg måtte jo også være sosial og få sagt ha det til alle her hjemme. Det har vært litt rart og trist, men jeg gleder meg utrolig til å møte nye mennesker på en ny plass - og er klar for mange nye opplevelser!

Jeg skal ikke til skolen før på søndag, men jeg, mamma og bestemor har bestemt oss for å være litt turister i vårt eget land, så vi reiser imorgen tidlig og overnatter underveis - regner med at det blir en koselig tur :-)

Bilder

Da har jeg fått satt inn en del bilder i de forskjellige innleggene under. Tenkte det var mer oversiktlig å ha de sammen med teksten enn i et eget innlegg.

Adrenalinkick!

Sitter naa paa Jinja Nile Resort i Jinja og skriver. Og som overskriften tilsier, idag har jeg faatt meg et skikkelig adrenalinkick! Jeg har nemlig hoppet i strikk og raftet! Begge delev var en helt syk opplevelse, saerlig strikkhoppet. Har aldri opplevd lignende foelelse, som sagt det var helt sykt! Var kjempenervoes foer hoppet, men i svevet og etterpaa, var det bare sinnsykt deilig.

Raftinga var ogsaa en kjempemorsom opplevelse. Trodde flere ganger at vi skulle bli kastet ut i strykene, men heldigvis(synes jeg) klarte vi aa holde oss i baaten gjennom hele turen, noe som skjer veldig sjeldent her ifoelge guidene. Jeg velger aa tro at det var fordi vi var saa gode padlere :p

Naa blir det snart middag, foer vi stikker bort til hovedkvarteret til raftingbyraaet for aa se film fra dagens opplevelser. Imorgen blir den siste dagen her i Uganda. Da skal vi paa baattur til en oy for aa se paa sjimpanser, foer vi setter kursen hjemover.

Jippi, vi så en løve!

15.juli (torsdag)
Ja, vi så en løve i dag, ved et sted som heter Ishasha. Den var kjempesøt der den hang helt alene høyt oppe i et tre. Men turen for å se én løve var lang: 2 ½ time – hver vei! Lunsjen spiste vi rett ved grensa til Kongo, der vi kunne høre brølene til flere flodhester, uten at de viste seg for oss.

Jeg hadde bursdag idag, så under middagen fikk jeg meg en hyggelig overraskelse: plutselig ble alt lyset slått av(jeg trodde selvfølgelig strømmen hadde gått), og så kom servitørende syngende inn med en stoooor kake. Det var mamma og Arnstein som hadde fikset det hele, veldig hyggelig :D

I morgen reiser vi videre, men skal kun ha en mellomovernatting i Fort Portal. Lørdag reiser vi videre til Jinja, der det forhåpentligvis blir rafting i Nilen, noe jeg både gruer og gleder meg til.

Mweya Lodge, Queen Elisabeth National Park

14.juli (onsdag)
I dag har vi dratt videre til Queen Elisabeth National Park, der vi bor på Mweya Lodge. Det er litt mer hotellaktig enn Mihingo og mange flere gjester, men til gjengjeld er det minst like fint. Etter lunsj her, dro vi på båttur, der vi så både elefanter, flodhester, vannbøfler og et par små krokodiller.

Tilbake på lodgen fikk jeg meg en overraskelse da jeg tittet ut av terrassevinduet – det sto en diger flodhest rett utenfor! Helt greit for meg, så lenge den ikke står der jeg skal gå, da tør jeg nok ikke annet enn å gå en stooooooooooooor omvei :p

Begge disse bildene er tatt gjennom vinduet på hotellrommet.

Snart blir det middag, og i morgen er det nok en gang tidlig opp. Vi skal nemlig kjøre et stykke for å se en type løver som klatrer i trærne. Det er ikke 100% sikkert at vi ser noen, men jeg håper nå virkelig det.

DEL 3 – Mihingo Lodge

Fra storbyliv til luksus i villmarka
11.juli (søndag)
Vi sto opp tidlig, tok avskjed med nye bekjentskap og ble klokken ni plukket opp av sjåfør med en stor landcruiser som skulle frakte oss gjennom Ugandas villmark. Nå gikk veien mot Mihingo Lodge i Lake Mburo National Park.

På veien stoppet vi på ekvator, der det er tegnet opp en linje akkurat der ekvator går.

Etter rundt fem timer på diverse humpete veier, entret vi Mburo. Vel inne i parken, så vi både sebra, Impala(et slags hjortedyr) og vortesvin. Da vi kom fram til lodgen, ble vi møtt av to ansatte som bar opp bagasjen vår og vi fikk servert kake og ferskpresset juice. Rommene vi bor i er en blanding av telt og hytte, og de ligger såpass langt i fra hverandre at du ikke kan se noen andre hytter fra der vi bor. Fra bassengkanten ser vi rett ned på et vannhull, der både diverse hjortedyr, sebraer og vortesvin står og drikker, og apene hopper rundt oss på alle kanter. Før en vidunderlig treretters middag, så vi også på mating av Bush babies.

De som jobber her er veldig hyggelige, og servicen er så bra at vi fikk være med ned til ”personalrommet” for å se VM-finalen i fotball. Det ble en lang kamp, så lang at jeg klarte å duppe av opptil flere ganger. Derfor var det godt å kunne legge seg – selvfølgelig til lyder av dyrelivet rundt hytta. Til tross for både gresshopper, edderkopper og firfirsler inni hytta, sov jeg som en stein.

Som dere kanskje har fått med dere, ble det sluppet to bomber i Kampala i forbindelse med VM-finalen. Heldigvis hadde vi dratt derfra samme morgen, og de andre fra Norge kom i hvert fall uskadde fra det hele. Jeg vet ikke noe om de andre bryllupsgjestene, men siden så mange ble drept, og sikkert enda flere skadet, er det ekkelt å tenke på at noe kan ha skjedd med noen jeg kanskje møtte i bryllupet. Fikk en skikkelig klump i magen da jeg hørte det, og mine tanker går til alle de som ble skadet/mistet noen de kjente.

Safari til fots og med båt
12.juli (mandag)
Startet dagen 6.30, med en morgensafari. Det var veldig spennende. Guiden var flink og vi så mange dyr, særlig sebraer, impalaer og aper.

Etter frokost ble det en times deilig massasje, til den fantastiske prisen 120 norske kroner! Etter lunsj dro vi på båtsafari, der vi så kjempemange flodhester og et par krokodiller.


En helt vanlig dag på Mihingo Lodge
13.juli (tirsdag)
- Te på senga
- Nydelig frokost
- Soling og bading
- Treretters lunsj
- Mer sol
- Mellommåltid bestående av gulrotkake
- Mer sol og litt blogging (+ fortvilelse over manglende internett)
- Treretters middag
- Kveldssafari

Hytta vi bodde i

DEL 2 – Selve bryllupet

10.juli (lørdag)
Endelig var det tid for det ordentlige bryllupet. Som brudepiker måtte vi opp klokken sju og dra til leiligheten til Arne som i dag fungerte som salong. Der fikk vi fikset hår og sminke – og for at en ting skal være klart: ugandiske frisører kan ingen av delene på lyshudete jenter. Da jeg så de brukte solpudder som foundation på Linn, sa jeg klart i fra at jeg kunne sminke huden min selv. Trenger ikke se ut som om du har lekt med mammas sminkekoffert for første gang når du snart er nitten og skal være brudepike altså! Håret fikk jeg dessverre ikke gjort noe med, så det måtte bare være sånn som det var satt opp. Forfra var det greit, men bakfra så det ut som om det ikke var vasket på flere uker (har i skrivende stund(tirsdag 13.juli) enda ikke fått ut all oljen).

Ferdigstelte, var det tid for photoshoot, før vi kjørte til kirka i Mercedeser pyntet med røde bånd og sløyfer. Når man feirer bryllup i Uganda, sparer man ikke på noe! Vielsen i kirka var mer spennende enn en norsk vielse, men det kan ha mye å gjøre med at presten var av den skøyeraktige typen. Da vielsen var ferdig, ble det mer smiling og oppstilling, denne gangen også med brudgommen.

Etter noe som føltes som flere timer, ankom vi festplassen – og det var utrolig! Vi gikk nedover en hvit løper som var rullet ut på gresset, ledninger med lys hang over og rundt oss, gjestene satt på forskjellige bord pyntet med blomster og lys og i midten var hedersbordet, der brud og brudgom skulle sitte med sine nærmeste. Rundt oss danset profesjonelle afrikanske dansere, noen spilte på trommer, og noen sang – det hele var en fantastisk opplevelse.

Da alle var på plass, ble det mat drikke, dessert og kake, pluss en del små taler innimellom. Da mørket senket seg, kom musikken på og det ble masse dansing. Dessverre ble det hele tidlig avsluttet, vi dro klokka ti, og var da noen av de siste som var igjen. Men alt i alt var det en fantastisk dag!

DEL 1 – De første dagene i kampala

Ankomst og første delen av bryllupet
6.juli
Vi ankom Entebbe flyplass sent tirsdag kveld, og etter å ha funnet sjåføren som skulle frakte oss til hotellet, bar veien mot Kampala. Og en ting er helt sikkert: trafikken er helt UTROLIG! Jeg som trodde det var ille i Sharm el Sheik. Mennesker går midt i gatene, der bilene kjører i full fart, og mopeder og syklister kjører side om side med store busser som ikke tar hensyn til dem i det hele tatt. I tillegg er det venstrekjøring, noe som ikke akkurat gjør deg mindre forvirret.

Linn Dave er egentlig Linn Save, bare så det er klart

Etter en time med crazy trafikk og noen steder veldig humpete veier, var vi framme på hotellet. VI ble møtt av en firfirsle i resepsjonen, men rommene var store og fine.

7.juli – Bryllup, del 1 (”Introduksjon”)
Etter tidlig frokost (kl.8 – har faktisk ikke sovet lenger enn til 7.30 på hele turen), fikk vi med oss Audun, en kollega av Arne(brudgommen), som har jobbet i Kampala et år. Han viste oss litt rundt, og vi fikk kjøpt vann og tatt ut penger. Tror vi tok ut ca 800 000 (til nå har vi tatt ut 4,8 milioner). Men ta det med ro – det er millioner shilling, ikke kroner. For å oppklare litt: 100 000 shilling er cirka 300 kroner.

Utsikten fra hotellrommet til mamma og Arnstein.


Linn er veldig happy etter å ha tatt ut mange hundretusen ugandiske shilling.

Tilbake på hotellet måtte vi skifte til Gomesi(som jeg har skrevet litt om tidligere(linke til innlegg)). Etter litt surring med kjolen, gikk vi ut i resepsjonen, og ble møtt av rare blikk og latter av vaskedamene. Vi hadde selvfølgelig ikke klart å ta på oss kjolene riktig. Heldigvis var alle de Ugandiske damene villige til å hjelpe.

Sånn ble det ferdige resultatet

Herredrakten heter Kanzu(usikker på stavemåte), og ser slik ut:


Vi tok buss til huset til foreldrene til Irene(bruden), der første del av bryllupet foregikk. På norsk kalles det introduksjon. På veien var det utrolig mye å se. Masse små barn som ble overlykkelige når vi vinket til dem, kvinner med store kurver på hodet og boder med salg av kjøtt, klær og bananer.

For de som har penger, er dette virkelig en stor begivenhet. Familien til Irene hadde pyntet hagen kjempefin, med partytelt, og masse annen pynt. Alle fargene gikk også igjen i hverandre. Gjestene var delt i to grupper: de som var bedt av Irene, og de som var bedt av Arne. Det hele var et slags skuespill, der Irene og Arne skulle velges ut til hverandre, og deretter skulle Arne godkjennes av familien til Irene. Det meste foregikk på det lokale språket. Det var en lang seremoni, særlig fordi det var så varmt, men allikevel veldig spennende. Vi på Arne sin side, måtte også bære inn en haug med gaver: masse matvarer, en død ku (eller kanskje det var en stor geit?), en levende geit, levende haner og masse, masse mer. Etter langt om lenge var det middag, og klokken sju var det hele ferdig. ”Endelig” var Arne godkjent, og skulle få lov å gifte seg med Irene.

Tilbake på hotellet, avsluttet vi dagen med øl og fotballkamp på storskjerm :)

Kampala, en kjempespennende by
Jeg digger virkelig Kampala. Det er ikke gode shoppingmuligheter(heller tvert i mot) eller masse spesielle severdigheter, men allikevel er det sinnsykt mye å se. Jeg kan bli stående lenge og bare se på alt kaoset i gatene, kjempespennende!

8.juli(torsdag) ble det sightseeing i Kampala. Vi gikk gjennom flere markeder, noe som var utrolig spennende. Dette var ikke akkurat som et vanlig turistmarked i syden! Vi stoppet også for å se på en stor taxiholdeplass. I starten ser det bare ut som kaos, men om du bruker litt tid, ser du faktisk at det er et system – taxiene kommer seg sakte men sikkert framover. Lunsjen spiste vi på et kjempekoselig sted, ute i en slags hage. Maten var veldig god, ikke minst sjokoladekaka vi fikk til dessert!


Tilbake på hotellet, ble det bading og soling, før det igjen bar ut på byen. Etter middag, dro vi til baren på Sheraton, som var nabohotellet vårt. Veldig koselig bar, men i og med at det var torsdag var det ikke mye liv der, så det ble ikke mer enn en drink før vi vendte snuta mot senga. Og en ting er sikkert, det kan umulig være trygt å gå i gatene om du har drukket så mye at du så vidt klarer å holde deg på bena. Ikke på grunn av mye kriminalitet eller skumle menn, men på grunn av alle hindringene i veien: dype hull, avkappede lyktestolper og skilt er plassert MIDT i veien.

Neglestell er kjedeligere enn jeg trodde…
9.juli (fredag)
Fordi både jeg, Linn og søsteren til Arne skulle være brudepiker, måtte vi få pedikyr og manikyr. På forhånd gledet jeg meg veldig, men det skulle vise seg å bli utrolig kjedelig. Tre jenter og en neglemann – det ble en del venting kan du si. Vi var i salongen fra ti til halv tre, og rakk bare litt soling før det bar ut for å spise middag. Det ble veldig hyggelig, da vi var på en kjempekoselig pizzarestaurant. Lyset gikk to ganger, men da ble det jo bare enda koseligere syntes nå jeg.

Endelig!

Endelig et sted med internettilgang! Trodde virkelig det skulle fungere på Mihingo, men da måtte jeg selvfølgelig bruke en lånepc, uten æ, ø og å, bildene og alt jeg hadde kladda. Men nå kommer det, bedre sent enn aldri 

Jeg deler opp i del 1, del 2 osv.

Jeg lever fortsatt

Det er bare det at jeg ikke har hatt tid til aa skrive, og naar jeg har hatt tid, har jeg ikke hatt internettilkobling. Naa trodde jeg at jeg hadde baade tid og tilgang, men dengang ei... Sitter paa laanepc, saa da har jeg verken bilder eller det jeg har kladda.. Saa dere maa nok vente enda litt paa oppdatering herfra...

Men jeg kan si saapass at jeg har det helt fantastisk! Digger Kampala, bryllupet var som tatt ut av en eventyrfilm og naa koser vi oss paa eksotiske Mihingo Lodge. Her har vi sett sebraer, krokodiller, flodhester, impalaer, aper og vortesvin. I kveld drar vi paa nattsafari i haap om aa se leopard.

Haaper paa nett om ikke lenge, saa jeg kan skrive mer utfyllende.

Klare for avreise

Etter en rolig helg med avkobling på hytta, er det i kveld tidlig til sengs for å være opplagt til klokka halv fire i morgen tidlig(ja, du leste riktig: HALV FIRE PÅ MORNINGEN!). Passene ligger klare, kofferter og sekker er nesten ferdigpakket, kameraene er nyladet og minnekortene tomme – vi er klare for Uganda!

Litt om hvordan reisen vil bli:
Etter en tolv timers flytur med mellomlanding i Amsterdam, lander vi på flyplassen i Entebbe. Derfra kjører vi inn til Kampala, der bryllupet skal foregå. Allerede på onsdag finner første del av bryllupet sted. Da skal vi bruke nasjonaldrakten ”Gomesi”. Den består av et tykt bomullsteppe som man bruker som underskjørt(skal nesten krølles litt sammen for å få stor rumpe og mage :p ) og en tynn ”silkekappe” med store puffermer, som surres rundt deg så det blir en kjole. Synes faktisk de var ganske fine(minus det underskjørtet da, som sikkert blir veldig varmt også).
Lørdag blir det ”vanlig” bryllup. Da går vi i vanlige kjoler, men siden jeg og Linn skal være brudepiker, må vi ha like kjoler som noen av de andre jentene under seremonien. Senere på kvelden kan vi bytte til våre egne kjoler.

Når begge bryllupene er overstått, skal vi reise litt rundt i Uganda, blant annet blir det safari i Queen Elisabeth National Park, som jeg har lest utrolig mye bra om. Jeg gleder utrolig, og det blir veldig spennende å kunne reise litt rundt og bli kjent med en helt annen kultur. Men det er også et tankekors at det er veldig mange i Uganda som ikke har det så bra. Over 10 millioner (ca 30% av befolkningen) lever i total fattigdom, og den gjennomsnittlige levealderen er 45 år, både for kvinner og menn(bare 10% av befolkningen er eldre enn 45 år). Det er så uvirkelig for oss i Norge å forstå, så jeg tror jeg har veldig godt av en slik tur som kan sette ting litt i perspektiv.

Jeg skal prøve så godt jeg kan å få tilgang på Internett i hvert fall et par ganger i løpet av turen, så jeg får lastet opp litt bilder og kommet med noen korte oppdateringer. Uansett vil det komme et mer fyldig referat når jeg kommer hjem.

Så da sier jeg bare: Uganda, here I come!

Ha en fortsatt fin sommer, enten det er i Norge eller i utlandet, med jobbing eller ferie.

Jeg skal aldri mer klage over håret mitt

Jeg vet jeg sa denne bloggen skulle handle om Uganda og folkehøyskole, men i dag vil jeg gjerne fortelle om noe annet, som egentlig ikke har noe om det å gjøre:

For noen dager siden ble jeg ferdig med ”Regines bok – en ung jentes siste ord”. Det er en samling av alle blogginnleggene til Regine Stokke, som før jul i fjor døde av kreft. Gjennom bloggen sin, delte hun oppturer og nedturer med det norske folk, og rørte tusenvis av blogglesere til tårer. Jeg fulgte med jevne mellomrom med på bloggen hennes. Derfor hadde jeg ingen planer om å lese boka, før den plutselig lå på kjøkkenbenken. Mamma hadde kjøpt den, og ettersom det var en dag med lite(rettere sagt ingen) gjøremål og flott vær, la jeg meg ut i sola og begynte å lese. Jeg ble fengslet allerede etter de første sidene. Å lese boka var en helt annen opplevelse enn med bloggen, og inntrykkene ble i hvert fall på meg, mye sterkere. De siste sidene satt jeg og strigråt, så trist var det å lese ordene moren og søsteren hadde skrevet til Regine.

Regine har lært meg at jeg verken skal ta noe eller noen for gitt, jeg skal være glad jeg er frisk! Og der kommer overskriften inn: jeg skal aldri mer klage over håret mitt. Derimot skal jeg være glad jeg ikke må gå på cellegift så det faller av, med risiko for ikke å overleve. Jeg skal være glad jeg er frisk nok til å reise, utdanne meg og leve livet! Så jeg vil herved anbefale alle på det sterkeste å lese denne boka, uansett alder og enten du fulgte med på bloggen eller ikke.

Vaksinering og pakkelister

Avreisedato for Uganda(6.juli) nærmer seg med stormskritt, så i dag var det tid for vaksinasjon. Merkelig nok har jeg aldri hatt sprøyteskrekk, derimot har jeg syntes det har vært litt spennende med vaksinasjon og dermed gikk de to stikkene veldig bra. Etter en tur innom apoteket for å kjøpe malariatabletter, tok vi en drikkevaksine, og så var det meste av helseforberedelsene i boks.

Malariatabletter. Fikk streng beskjed av Linn om å skrive at det var hun som hadde tatt bildet, i tillegg til å linke til bloggen hennes. Så: fotograf er Linn Save og bloggen hennes finner du her.

Men billig er det ikke! Vaksineutgifter for fire personer tilsvarer mer enn hva jeg betalte for en toukers tur med fly og leilighet i Alcudia. Men det er jo en investering, for jeg vil ikke ende opp med malaria heller. I tillegg gjelder sprøyte- og drikkevaksinene i flere år, så da slipper jeg å ta nye før backpackerturen jeg skal på i oktober.

Nå har vi nettopp jobbet litt med pakkelistene. Mens jeg sitter og funderer på om det er best å ta med jogge- eller tursko, ramser lillesøster Linn fornøyd opp punktene under toalettsaker. Den startet slik: foundation, solpudder, concealer, maskara, eyeliner, øyenskygge... Dette førte til noen relativt rare blikk fra oss andre, særlig mamma, som egentlig aldri har brukt sminke. Linn forsvarte seg tappert: ”Vi skal jo i bryllup da!”. Sant nok, vi skal i bryllup. ”Men det er jo Afrika, du kan jo i hvert fall droppe solpudder og foundation”, prøvde jeg meg, og mamma nikket enig. Men mitt lille motargument nyttet lite, Linn er fortsatt fast bestemt på å ha med seg hele sminkekofferten sin. Selv har jeg også innsett at det kanskje kan være greit med noe sminke, selv om det bare er Uganda. Så du skal ikke se bort i fra at også jeg pakker med meg en liten sminkepung, bare bittelitt mindre enn den Linn kommer til å ta med seg.

Hva nå?

Jeg er ferdig med 13 års skolegang. 13 år med slit, klaging, men også 13 år med gode venner og fantastiske opplevelser.

Sammen med gleden over å være ferdig og at en ny epoke i livet starter, sniker også vemodet seg innpå. Jeg skal aldri mer gå gjennom Lillestrøms murkledde ganger, i hvert fall ikke som elev. Og jeg kommer til å savne alle de fantastiske menneskene jeg har møtt. Kanskje vil jeg også savne tryggheten. For nå er ALT opp til meg. Hva skal jeg gjøre nå?

Jeg aner fortsatt ikke hva jeg skal bli, men har i hvert fall bestemt meg for å gå et år på folkehøyskole. Valget falt til slutt på Nordhordland, med linja Global Extreme. Jeg gleder meg utrolig, både til å møte nye mennesker, flytte fra barndomshjemmet(noe som selvfølgelig også er litt skummelt), reise til andre siden av jorda, og utfordre meg selv både fysisk og psykisk. Så herved gjøres denne bloggen om fra skoleblogg, til en blogg om mitt år på Nordhordland folkehøyskole. Så kan venner og familie (og andre som av en eller annen grunn kunne være interessert) følge meg i skoleåret som venter.

Men så har det seg sånn da, at jeg også skal til Uganda i sommer. Og ikke bare det, vi skal i bryllup i Uganda. Og det ville jo nesten være dårlig gjort å ikke skrive om den turen her på bloggen. Så før jeg reiser til Bergen, vil jeg prøve å oppdatere dere med tekst og bilder fra Uganda. Med et forbehold: at jeg får tak i pc med nettilgang i løpet av turen. Hvis ikke blir det nok uansett en oppsummering når jeg kommer hjem :)

God sommer!